Ole-Petter Pollen, som er sikkert et kjent navn for mange i seilmiljøet, er nyfrelst flerskrogsseiler og importør av Dragonfly til Norge. Vi har mottatt følgende artikkel fra ham. (Tekst og foto: Ole Petter Pollen)
Tvers av Skagen med rosa genaker.
Det slo meg at den rosa genakeren svulmet om kapp med solen til styrbord for oss, idet klokken slo 06:30 om morgenen.
Thomas ligger og sover, jeg var i ferd med å passere øst for Skagen alene på vakt, vi var på vei Nordover. Bedre seiling skal man lete lenge etter! Litt kaldt kanskje? April er alltid kald om natten, men nå varmet solen igjen. Drøye 210 NM utseilt distanse gjennom 20 timers seilas var vi meget godt fornøyd med. Vi var 2 mennesker ombord som seilte på 3 skrog. Seilasen gikk fra verftet til Quorning Boats syd i Danmark, vi skulle til Søly. Min nye trimaran, en Dragonfly 35, var et stort fartøy der den dannet et rektangel på 10,50 lengde og 8,20 meter bredde.
I grunnen var det en optimal værmelding. SV god bris der vi seilte øst av Jylland. Ingen sjø og hastigheter opp mot 17 knop ga oss dagen før opplevelser som er vanskelig å berette om. Thomas Moss, Svensk FD-seiler, 505 verdensmester og en av Sveriges beste allround seilere i dag, ytret at dette er virkelig en annen dimensjon av seiling. Dimensjonen vi begge lenge har søkt mot, etter å ha seilt og opplevd så mye rart til sjøs.
Jeg sjekket kartet enda en gang og verifiserte med plotteren. Nok engang ble jeg fasinert av at det gikk fortere enn normalt. Vi nærmet oss området mellom Fredrikshavn og Skagen der det ofte er mye trafikk. Vi hadde hele morgenen hatt vinden rett bakfra. Værmeldingen sa vel noe om en SV dreining og økende.. Vi hadde i snitt ca 16 knop vind nå.
Jeg så en seilbåt komme ut av Skagens havn, godt revet ned. En tanke begynte å kverne. Var det noe vi ikke hadde fått med oss av værmeldingen? Vi hadde toppet storseil og full genaker, jeg var fortsatt alene på vakt…
Som så mange vet er det ofte trangt om plassen rundt Nordspissen av Jylland. Om natten er det tilsynelatende greit. Men i dagslys, så er det utrolig hvor mange båter som skal rundt Skagens rev. For de som har radar vil nok dette bildet være det samme dag og natt, men vi hadde ikke radar.
En annen kjensgjerning er at ved sydlige vinder i de Danske beltene og syd for Skagen, så kan den samme vinden dreie til SV og Vest i seilas Nordover fra Skagens Rev.
Jeg merket jeg ble bekymret da jeg så dævelskapet komme brasende mot meg. Rett fra Vest og vind måleren passerte 20 knop allerede før den vestlige økningen nådde oss.
Loggen passerer nå 12 knop. Og dessverre står genakeren fortsatt perfekt.
Thomas!! Slutt å sove! Genakeren må ned nå!!
Dermed traff den nye vinden oss med et brak. Vi stupte ut i farvannet Nord for Skagens rev i bølger som var preget av strøm og en kuling som hadde vært der en hel uke.
Vi logget mellom 15 og 17 knop og jeg var fortsatt alene på vakt, mens Thomas kledde på seg nede. Kursen var ikke lenger 5 grader Nord, nei vi var tvunget til å falle helt ned mot 70 grader Øst. Dette likte jeg dårlig! Men båten så ut til å like det godt. Hun satt av gårde som den hurtigste av alle i området og ga meg en opplevelse som fortsatt preger meg noe. Vinden stabiliserte seg på 24 til 30 knop en periode og bølgene målte 4 meter i snitt. Ingen ting kunne stoppe henne fra og hoppe fra bølge til bølge med skummende sjø og bølger overalt. Hva om vi ikke kommer over den neste bølgen foran tenkte jeg fort! Jeg var opptatt med å passe på at genakeren sto, så den ikke skulle rives i stykker før en kontrollert nedtagning. ”Skynd deg Thomas!” Autopiloten fungerte perfekt, men var ikke helt vant til disse hastighetene og bevegelsene ombord, ikke jeg heller! Men nå var vi i gang med å reve. Tilslutt satt vi igjen med bare fokka. Det var et mye bedre seil å spise frokost sammen med.
Flerskrogs båter?
En av lærerne mine på barneskolen var Jon Reinskou. Jon underviste i gym og var en vi alle hadde respekt for. Jon seilte katamaraner. Og han bygget de i tilegg selv ikke langt fra der jeg er oppvokst, nemlig midt i kornåkeren.
Jon fortalte meg alltid om fordelene av å seile katamaran, jeg så mest på disse båtene som noe helt spesielt som verken var pent, eller umulig kunne seile.
Sakte men sikkert blir denne oppfatningen endret, ikke bare hos meg, men også hos ”vanlige” seilere. Hva skjer der ute? Er det fordi de mest innovative båtene i dag er multihulls, noen av de mest sjøsterke båtene som i dag seiles rundt jorden er i dag multihull og rekorder settes av multihulls, eller at de mest ettertraktede profesjonelle seilere i dag har en bakgrunn fra multihulls.
Se bare på den neste Americas Cup som kanskje seiles i multihulls, se på Francois Joyon, se på Ellen Mcarthur eller chartermarkedet med de store katamaraner. Populære og naturlige valg av båter.
Hvorfor denne endringen? Kan det være fordi materialteknologi gjør at multihulls kan bygges lettere, med samme styrke, og derfor seiler mye fortere enn tidligere? Med mindre seilareal og mindre krefter, og mindre vekt på skrog og ikke minst med kjøl og ror som faktisk flyter. Husk at det er svært få multihulls som kan synke, noe som er et viktig argument for mange som velger denne type båt.
Jeg bestemte meg for å arbeide seriøst med multihulls da jeg kom i kontakt med Quorning Boats i Danmark. Disse produserer Dragonfly trimarans. I tilegg til å representere gode seilegenskaper kan du i tilegg folde båten sammen slik at de ikke har større bredde enn en vanlig monohull da båten ligger i havn. Paul Elvstrøm er nabo til dette verftet og hans siste båt ble en Dragonfly 800. Dette er for øvrig nesten en båt slik vår gamle storseiler i Moss, Jan Kristian Vedeler, har i dag, en Dragonfly 25.
Alltid plass i uthavnen!
Et hoiende berg av ”fiskemåser” kan de se ut som, motorbåt eierne, der de står og vifter med armene og forteller oss: ”Her er det for grunt for en seilbåt!” Vi er på Koster en plass, og skal inn i en bukt som er under 0,80 m dyp. Jeg parerer med å peke innover i den grunne bukten, og samtidig spørre om: ”er Norge den veien?” Alle ler og vi er plutselig venner som alle hjelper til med å fortøye. Det skal også nevnes at vi fortsatt er venner da vi får et tau i propellen 2 dager senere, og driver hjelpeløst rundt i en altfor liten havn, mens ”fiskemåsene” hjelper til så godt de kan.
Alle blir fasinert av en seilbåt som måler 86 m2 i grunnflate og som bare stikker 0,5 meter dypt. Når hele familien ligger utstrakt på trampolinene, føler vi at vi er privilegerte. For oss, med 3 små barn, er dette det viktigste med båten. Ikke speed, men å kunne komme inn på de mest utilgjengelige plasser i en uthavn og være om bord i en båt med enorm plass. Og husk at vi fortsatt kan klappe den sammen om vi vil.
Jeg spurte min datter Jenny på 4 år om hva som er fint med trampoline båten vår? ”Den er fin å fiske fra Pappa”, og ”den ligger rett Pappa”. Ja slik er det nemlig. Barn som i en monohull kan bli overveldet av rulling og annerledes bevegelser, vil i en flerskrogsbåt fortsette leken om det er stille eller frisk bris, om vi seiler i 5 eller 15 knop. Jeg vil derfor påstå at den største fordelen med en slik båt er at den er ekstremt barnevennlig fordi den har stor plass, ruller ikke, og letter adkomsten til alle de beste havneplassene langs kysten.
Hvilke mennesker er det i dag som kjøper en multihull? Statistikker viser at det er arkitekter og leger, og mennesker som er nye til sjølivets gleder som ikke forstår hvorfor en båt nødvendigvis må krenge for å kunne seiles. Mange av de jeg har med ut på prøve seiling er ukyndige mennesker til sjøs. Disse tar ofte med en kyndig venn til prøveseilingen. ”Eksperten” starter som alltid med mange fordommer, noe jeg nå av erfaring vet at jeg ikke behøver å motsi. ”Eksperten” vil nemlig som alltid være den beste selgeren for dette konseptet etter prøveseilingen, og vil selv fortelle hva som er så utrolig bra med en multihull!
Vår erfaring.
Er så en flerskrogsbåt drømmebåten? Når det gjelder opplevelsen av seiling som et aktivt medium, der du ønsker respons på trimming og trening i et enda mer komplisert bilde enn det du i dag har i en monohull, så er multihull båten for deg. I regatta situasjoner er det en båt for viderekommende og vil gi den kresne seiler enda større opplevelse og en ny dimensjon man egentlig må unne seg før seilerstøvlene legges bort.
Utelukkende seiling på havet vil i dag ofte gi en monohull, noen fordeler. En monohull gir en mer stabil fart, der det i en multihull må bremses for å ikke stresse mannskapet om bord. En lettere båt vil ha større farts økninger og farts reduksjoner, noe som absolutt ikke er en fordel om man skal seile dager eller uker på havet. På havet vil man bare ha jevne og kjente bevegelser.
Ved kystnær seiling, som er det de fleste av oss holder på med, så mener jeg bestemt mange flere av oss vil ha enda større glede av sjøen og timene om bord i en multihull. Og igjen vil jeg poengtere at dette dreier seg da ikke om fart og rekkevidden på dagens seilaser. Det dreier seg da om langt bedre havnemuligheter pga. dyptgående, et fantastisk uteareal, enormt mye større stuerom, en båt som ikke krenger og en båt som ikke kan synke.
Good Wind & Good luck!
Seilerhilsen fra
Ole-Petter Pollen
